Styrtfødsel

Som mange av dere vet så hadde jeg en tøff fødsel med mitt første barn. Jeg har derfor gruet meg en del til min andre fødsel. Flere prøvde å berolige meg med at "alle fødsler er ulike". Ja, særlig, tenkte jeg. Hvor forskjellig kan egentlig samme kropp gjøre samme greie? Vel, jeg må bare bøye meg i støvet og innrømme at mine to fødsler var som natt og dag.

I mitt forrige innlegg var jeg 5 dager på overtid og skulle på overtidskontroll om 2 dager. Det jeg ikke skrev var at jeg hadde hatt noe som kjentes som rier av og på de siste 10 dagene. Ved to forskjellige anledninger ringte jeg faktisk fødeavdelingen for å avtale å komme inn. Begge gangene stoppet smertene omtrent da jeg la på. Jeg ble sånn passe drittlei hele opplegget og sverget på at jeg ikke kom til å ringe sykehuset noe mer, med mindre hodet var på vei ut eller noe.

Og det løftet holdt jeg. Ved flere anledninger hadde jeg ganske vonde rier som jeg måtte puste meg igjennom, men det ga seg etter en time eller to. Jeg bannet og var sur selv om jeg håpet på at dette var modningsrier som ga meg en cm eller tre.

Dagen for overtidskontroll kom og vi hadde time kl 9. Klokka 8.30, i bilen på vei til sykehuset, begynte riene igjen. Jeg er ikke en morgenfugl, så smerter før kaffe er en dårlig deal for min stakkars ektemann som var sjåfør. Nå hjelper det heller ikke på stemningen at han poengterer "oj, den var vondere enn den forrige". Altså, observasjonsevnen hans er upåklagelig - noe jeg også sa uttrykkelig ifra om.

Vel fremme slipper mannen meg av ved inngangen så jeg kan registrere meg mens han parkerer bilen. Vi har med fødebag og fødebrev i tilfelle de mot formodning skulle finne noe som gjør at de vil sette i gang fødselen samme dag.

Jeg henvender meg i luka mens jeg er på slutten av en rie. Jordmor i skranken spør om jeg ikke skal lenger inn i korridoren, altså til fødeavdelingen. "Neida", sier jeg, "jeg skal på overtidskontroll nå kl 9, sånn har jeg hatt det lenge, men er det et sted jeg kan legge meg ned?". Jordmor følger meg inn på et slags bad og lurer på om hun kan få undersøke meg ettersom hun tror jeg er i fødsel. Jada, helt greit for meg det og prøver å ikke bli skuffet hvis jeg er helt umoden uten noen som helst åpning. Overraskelsen blir derfor stor når hun utbryter at jeg har intet mindre enn 8 cm åpning og at hvis vannet mitt går nå så kommer barnet..!

Etter dette går det fort. Mannen min blir vist inn til meg og jeg får sagt til han at jeg føder visst. Han hadde luktet lunta og hadde tatt med litt energibarer og caprisonne til meg siden jeg ikke hadde rukket frokost. Så blir det ultralyd for å sjekke leiet på barnet, hun ligger heldigvis fortsatt i hodeleie. En seng kommer inn i rommet og jeg legger meg på den før jeg blir trillet relativt kjapt inn på en fødestue. Av med klær. Inn med venflon ettersom jeg mistet så mye blod under forrige fødsel. Over på fødebenken med seg. "Allerede?", spør jeg. "Ja", kommer det ganske kjapt fra jordmor. Jeg får lystgass og da begynner de skikkelige vonde riene å komme. Klokka er ca 9.30. Jeg rekker så vidt å snakke med jordmor om fødestilling innimellom riene. Fødebrevet - og fødebagen - ligger jo i bilen. Lurt. Vi blir enige om å prøve sideleie og at jeg bare skal si ifra når jeg kjenner trykketrang. Etter ca 30 min kommer trykketrangen, jordmor undersøker meg og jeg har full åpning. Jippi! MEN: Barnet ligger høyt oppe. Jeg får småpanikk. Klorer meg fast til mannen min og KREVER epidural hvis jeg må igjennom det samme som sist - at barnet ikke kommer ned og at jeg må presse en halv evighet. Jordmor får tak i en lege som ber henne prøve tyngdekraften først.

Hun ber meg stå på knærne og setter sengeryggen godt opp så jeg lener overkroppen min på den. Mannen min står nå bak sengen ansikt mot ansikt med meg og hjelper meg med lystgassen. Et par vonde rier senere går vannet mitt med et smell - klokka er 10.13. Det føles ikke som om rien avtar så jeg puster fortsatt lystgass og blir rimelig susete. Jeg hører i det fjerne at jordmor roper til en annen at vannet gikk og at barnet kommer. Jeg klarer ikke snakke og har en skikkelig ut-av-meg-sjæl-opplevelse. Når jeg blir litt klarere i hodet får jeg samarbeidet med jordmor og jenta mi blir født kl 10.17 på én pressrie. Jeg er fortsatt i knestående og litt i sjokk om jeg skal være ærlig. Det var ikke akkurat dette jeg trodde skulle skje på kontrollen.

Rett etter fødselen sa jeg at dette kan jeg gjøre igjen og det mener jeg den dag i dag.

Jeg vil rette en stor takk til jordmor Linda ved Bærum sykehus. De av dere som er så heldige at dere får henne er i trygge hender. Hun er fantastisk.

<3 Linnea <3

- EB -

#styrtfødsel #bærumsykehus #overtidskontroll

Vellykket ytre vending av seteleie

Både den første og andre ukeskontrollen av barnet viste at hun fortsatt ligger i hodeleie. Ved siste kontroll for snart to uker siden var legen veldig sikker på at vesla ikke kommer til å snu seg over i seteleie igjen. Jeg er veldig lettet og glad og gleder meg (nesten) til fødsel.

For jeg har ikke født enda, nei.. I dag er jeg 5 dager på overtid. Om 2 dager skal jeg på overtidskontroll, eller trivselskontroll som det egentlig heter. Forrige gang startet fødselen av seg selv 10 dager på overtid - dagen før jeg skulle settes i gang. Så det blir spennende å se når denne stae jenta vil komme ut..

- EB -

#gravid #overtid

Når barnet ligger i seteleie

For 1 uke siden fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. Det viser seg at minstejenta (ja, det er en jente til vi venter) hadde lagt seg med rumpa ned. Fram til det tidspunktet var jeg bare spent på om jeg kom til å føde enda en stjernekikker eller om jeg kom til å ha en mer normal fødsel denne gangen. Det falt meg ikke inn at denne prinsessa kunne ha enda dårligere retningssans enn den forrige..

For selv om ca 5 % fødes med avvikende hoderetning (som for eksempel stjernekikkere), så er det kun 3-4 % som fødes i seteleie. Jeg har derfor konkludert med at jeg ikke er så heldig med retningene barna mine velger. Nå har jeg fryktelig dårlig retningssans selv, så jeg mistenker at dette må jeg dessverre ta på egen kappe.

Dagen etter seteleiet ble påvist var jeg på fødeavdelingen min for å bli vurdert for en ytre vending. Det vil si at en fødselslege prøver å snu barnet fra seteleie til hodeleie ved å presse/dytte barnet rundt utenpå magen min. Jeg ville gjerne prøve dette selv om det lykkes i bare ca halvparten av tilfellene. Etter litt googling fant jeg ut at noen syntes det var smertefritt, mens andre følte det var verre enn å føde (hvordan er det egentlig mulig..?!).

Assistentlegen som vurderte meg mente at jeg var den optimale kandidat til å føde i seteleie ettersom jeg hadde født et stort barn tidligere. Akkurat, ja.. Det var jo ikke så veldig moro sist gang, tenkte jeg. Statistikken viser at omtrent halvparten av alle setefødsler ender med hastekeisersnitt. Da ønsket jeg heller et planlagt keisersnitt, selv om jeg virkelig vil unngå det også. Uansett mente hun at ytre vendinger lykkes sjeldent, spesielt i mitt tilfelle med morkake på fremre vegg og barn i et såkalt "rett seteleie". Rett seteleie er når barnet ligger med rumpa ned og føttene opp mot hodet. Brettet i to, kan man si. Vi fikk til neste dag å ta en avgjørelse på hva vi ville gjøre..

Neste dag dro vi inn og insisterte på å prøve en ytre vending. Det var det minste av tre onder i mitt hode. Assistentlegen hentet overlegen som gjorde et forsøk. Hun fikk jenta mi 90 grader rundt, men så glapp hun. En ny overlege kom inn og hun var litt mer hardhendt enn hun første. Men det var det som skulle til, for jammen fikk hun snuppa mi over i hodeleie! Jeg brast ut i gråt av lettelse for å slippe valget mellom setefødsel og keisersnitt. Dessuten opplevde jeg ingen smerte ved vendingen, kun ubehag.

I morgen skal vi på kontroll på fødeavdelingen igjen fordi ca halvparten av alle barna som blir snudd til hodeleie snur seg tilbake til seteleie. Det blir veldig spennende. Jeg håper at hun ikke har snudd seg igjen, i så fall blir det et forsøk på en ny ytre vending. Da er jeg 38+3 og termin nærmer seg drastisk. Både en eventuell setefødsel og et keisersnitt må planlegges hvis det går den veien.

Ønsk meg lykke til!

- EB -

#seteleie #ytrevending #andregangsfødende

Og på gjensyn ble det...

Hei igjen, kjære lesere!

Nå ligger jeg i et badekar fullt av velduftende skum og badesalt. Min kjære datter på 15 måneder sover søtt i naborommet og min snille ektemann passer babycallen. Tenk at det allerede har gått 15 måneder siden bloggen min tok slutt. At det er 15 måneder siden jeg hadde en nissete fødsel (vi har byttet ut alle banneord med "nisse" her hjemme ettersom vesla har begynt å snakke). Og at det er 15 måneder siden at jeg sa "dette gjør jeg aldri igjen".

Jeg hadde en tøff start på barseltiden. Ammingen var svært smertefull og jeg følte meg deprimert. På et tidspunkt sluttet jeg til og med å smile. Jeg som er en smiler. Jeg ler masse. Så jeg skjønte at sånn skal det ikke være. Det endte med at jeg kontaktet familiekontoret i kommunen og fikk pratet med noen. Amming ble dessverre (men nødvendigvis) byttet ut med flasker. Å slippe å grue meg til hver eneste amming (og det er MANGE i løpet av et døgn) var en befrielse. Jeg turte endelig å kose med datteren min uten å være redd for at hun skulle bli sulten. Smilene og latteren kom raskt tilbake.

Selv etter denne tøffe starten tok det bare ca 10 uker før jeg fikk lyst på enda et barn. Solstrålen vår var jo så perfekt i våre øyne at det var vanskelig å ikke se for meg flere barn. Da jeg nevnte dette for mannen min svarte han: "Du er syk". Jeg mener selvsagt ikke å tråkke de faktisk syke på tærne her, men det var nå det han sa. Det viser seg nemlig at selv om vi kvinner har en fantastisk evne til å glemme grusomme fødsler, så gjør ikke mennene det.

Jeg anser meg selv som en person med et relativt åpent sinn. Det er utrolig sjeldent jeg sier at jeg aldri skal gjøre noe. Og dette - dette skulle jeg virkelig ALDRI gjøre igjen. Jeg ble rasende på alle som ikke trodde på meg. Så jeg klandrer egentlig ikke mannen min som begynte å tvile på min psyke da jeg kom med enda et barneønske.

Mmm.. Det er virkelig deilig med et varmt bad i ro og fred. Jeg får nyte det så lenge det varer. Nevnte jeg forresten at jeg har termin om 26 dager? ;)

- EB -

På gjensyn?

Nå har veslejenta mi blitt over én måned gammel allerede. Tida flyr virkelig av gårde. Det har vært blod, svette og tårer under barseltiden. Men det har også vært latter, lykke og glede.

Etter en tøff start føler jeg meg endelig ganske trygg på mammarollen. Jeg er ikke av den sporty typen som går trilleturer hver dag, men det kommer seg. Kaféer har jeg ikke turt å prøve meg på enda, - hva om jenta mi gråter foran alle de menneskene? Hva gjør jeg da? Det er selvsagt egentlig ikke noe problem, men jeg venter til jeg har blitt litt tryggere og litt bedre kjent med barnet mitt.

Denne bloggen var ment for dere som prøvde å bli gravide og som ville lese om ei i samme situasjon. Det ble naturlig å blogge videre gjennom svangerskapet mitt. Nå derimot, føler jeg at min tid som blogger er over. I hvert fall for denne gang. Jeg vil bruke tiden min på min perfekte, lille familie (i mine øyne). Dessuten er det mange flotte mammabloggere der ute, så dere mangler nok ikke lesestoff med det aller første.

Jeg vil takke dere som har fulgt meg gjennom tykt og tynt - og alle dere andre som har blitt lesere nå mot slutten. Det har vært flott å ha støtten deres gjennom kommentarer på bloggen og gjennom Facebook. Noen av dere har virkelig rørt meg. Jeg vil også takke mannen min som har stått ved meg hele veien.

Som jeg har sagt tidligere; dette gjør jeg ikke igjen. MEN det er det kanskje noen som har sagt før meg..? Så derfor legger jeg igjen et "på gjensyn?" og så får vi se hva tiden bringer..

<3 Othilie <3

- EB -

 



Fødselen

Så ble det ikke fødsel på bursdagen min, men tulla vår kom dagen etter. Med andre ord slapp jeg igangsettingen som var satt opp under et døgn etter at jeg ringte føden. Det var en tøff fødsel, men det endte bra. I forkant hadde jeg skrevet et ønskebrev om hvordan en optimal fødsel så ut for meg. Her sto det blant annet "ønsker vannfødsel, ikke epidural, vann som smertelindring, føde eventuelt i sideleie, mannen min skal holde barnet først før han gir henne til meg, han skal klippe navlesnoren, vil at navlesnoren skal pulsere i minst 3 minutter, vil ikke ha drypp". Kun halvparten av disse ønskene ble oppfylt, så fødsler er vanskelige å planlegge. MEN det er veldig greit å ha tenkt igjennom hva man ønsker i forkant likevel. Her er min fødselshistorie:

Kvelden før fødselen følte jeg at jeg lakk litt.. Men jeg trodde ikke det var fostervann siden det var så lite. Da det skjedde på nytt formiddagen etter, ringte jeg fødeavdelingen på Kongsberg sykehus. På det tidspunktet var jeg 10 dager over termindato, altså 41+6. De ville ha meg inn for en sjekk.

Jeg ringte mannen min som var på jobb slik at han kunne komme hjem og bli med. Føden hadde sagt at de ikke regnet med noen fødsel når jeg kom inn, men mulig de fremskynder igangsettingen til den kvelden. Likevel tok vi med fødebag og det er jeg glad for at vi gjorde.

Rett etter at jeg la på telefonen begynte jeg å kjenne litt rier. De var svake og uregelmessige, men jeg begynte å håpe.. Vi kjørte til sykehuset og mens mannen min parkerte bilen gikk vannet mitt med et stort splæsj foran hovedinngangen. Det var litt småpinlig å stå der med klissvåt bukse med fostervann dryppende ned i sandalene, men jeg bare lo av lettelse. Jeg var så klar for å føde. Ikke visste jeg hva som ventet meg.

Vel inne på fødeavdelingen ble jeg koblet til CTG og alt så fint ut. Riene tok seg litt opp og jeg fikk i meg litt næring mens jeg lå der på mottakelsesrommet. Etter en liten stund ble jeg ført inn på en fødestue siden jeg åpentbart hadde rier.

Ca halvannen times tid senere hadde jeg 1 cm åpning og jeg kjente meg litt demotivert. Riene hadde tatt seg mer opp i styrke og hyppighet. Heldigvis var jeg oppe i 2 cm etter 30 min til. Gynekologen var innom og nevnte at epidural kan være kjekt etterhvert, men jeg takket foreløpig nei. I stedet fikk jeg prøve TENS, en smertelindring med elektroder. Det fungerte sånn passe, syntes jeg. I utgangspunktet ønsket jeg meg badekar som smertelindring og vannfødsel, men jeg fikk tidlig beskjed om at det var uaktuelt. Grunnen var mistanke om at jeg hadde lekket fostervann og fordi fostervannet mitt hadde hatt en svak misfarging. Med fare for infeksjon ville de ha konstant overvåkning av barnet. De satte overvåkningen på hodet hennes (ja, på hodet!! Det vil si igjennom fødekanalen..!). Bortsett fra at jeg følte at all romstering der nede trigget rier så var det ikke vondt. Men vesla ville ikke la seg overvåke, så de ga opp etter 3 forsøk og brukte vanlig CTG.

Riene ble veldig sterke og det ble rett og slett jævlig vondt. Men sånn er jo fødsler. Jeg angret nok en stund på hva jeg hadde begitt meg ut på.. Epidural begynte å bli litt forlokkende likevel og jeg nevnte dette for jordmor. Da var det 1 time siden hun sjekket åpningen min sist. Hun ville bare sjekke den på nytt først. Overraskelsen var stor da hun sa at jeg allerede var på 8 cm! Da sa jeg at jeg ikke ønsket epidural likevel siden fødselen nærmet seg. Grunnen til at jeg ikke ville ha epidural i første omgang var at jeg kjenner mange som mister pressriene og/eller at fødselen tar lengre tid.

Gynekologen kom innom og mente at riene mine var for korte. Han ville derfor gi meg oxytocin-drypp for å forsterke dem. Dette var en av tingene jeg ville unngå, men i etterkant ser jeg at det var et fornuftig tiltak.

Etter et par timer til hadde jeg full åpning og jeg flyttet meg fra vanlig seng til en slags fødebenk/fødeseng. Den var ikke spesielt god å ligge på, jeg husker jeg klaget en del over det. De tok også av meg TENSen, men jeg husker ikke hvorfor. Så stoppet ting opp. Snuppa mi ville ikke ned i bekkenet. Jeg måtte prøvepresse litt i forskjellige stillinger. Ligge på den ene siden og så den andre siden for å hjelpe henne til å rotere slik hun skulle. Pressriene begynte å komme og kroppen presset automatisk under hver rie. Likevel ville hun ikke ned. I etterkant fikk jeg vite at siden hun lå så langt oppe kunne de heller ikke bruke vakuum for å hjelpe til.

Etter en god stund fikk jeg beskjed om å legge meg i ryggleie og begynne å presse henne ned. Ryggleie var vel omtrent den eneste stillingen jeg tenkte jeg ikke skulle føde i (fordi jeg hadde hørt at halebeinet kom i veien), men jeg stilte ikke spørsmålstegn ved det - jeg gjorde alt de ba om, jeg ville bare bli ferdig. Jeg presset og presset og presset. I 2 1/2 timer måtte jeg bruke pressriene på først å få datteren min ned i bekkenet for så å presse henne ut. Det var godt å presse for da kunne jeg endelig holde pusten. Men jeg skal innrømme at når hun var på vei ut var det dritvondt. Tidligere hadde jeg jo vært relativt smertefri mellom riene og virkelig konsentrert meg om å nyte pausene, men nå sprengte det på. Etter 3-4 rier (jeg presset 2-3 ganger på hver rie) var hun plutselig ute. Følelsen av at smertene forsvant på et sekund var ubeskrivelig. Kroppen bare sluttet å jobbe og jeg følte meg så utrolig lettet.

Rommet fyltes med barnegråt og det gikk et sekund eller to før det gikk opp for meg at det var mitt eget barn jeg hørte. Det var akkurat som om noen hadde slått på en kassettspiller med barnegråt, - det hørtes så uvirkelig ut. Jordmor tørket av henne og ga henne til mannen min som så ut som den lykkeligste mannen på jord. Det er et bilde jeg aldri kommer til å glemme. Etter noen minutter la han henne på brystet mitt. Det var veldig rart og veldig koselig på samme tid. Jeg syntes hun så diger ut. Hun var ikke så liten med sine 4135 gram fordelt på 51 cm. Gynekologen sa at hun var en stjernekikker, altså født med ansiktet opp i stedet for ned. Det er vanskeligere å føde barn slik siden diameteren på hodet blir større på vei ut.

7 minutter etter fødselen klippet mannen min over navlesnoren og morkaken var ute på en bitteliten rie. Det var ikke vondt i det tatt. Men så viste det seg at jeg blødde en del og de visste ikke helt hvorfra. Gynekologen begynte å sy og undersøke litt. Spørsmålet var om blødningen kom fra livmor eller fra en rift. Heldigvis var det en rift i en arterie i slimhinnen som blødde. Det ble sydd i tillegg til en liten rift i perineum. Jeg glemte helt å spørre om antall sting, men jeg tipper ca 8 sting på arterien og 4 sting i perineum. Likevel tok det ca 45 minutter å sy siden han måtte sette lokalbedøvelse og sjekket nøye at blødningen stoppet. Dagen etter fikk jeg beskjed om at jeg hadde mistet minst 1300 ml, mest sannsynlig mer. Det var også like før det hadde blitt keisersnitt siden jeg hadde hatt full åpning så lenge uten at barnet kom ned i bekkenet.

I dagene som fulgte fikk jeg blodoverføring siden blodprosenten min falt til 7,4. Vesla ble sjekket 3 ganger daglig for infeksjon siden fostervannet hadde vært misfarget. Jeg hadde over 40 i feber etter fødselen og hadde store problemer med å gå på grunn av smerter i bekkenet og lite blod. Vi ble 4 dager på sykehuset og vi fikk utrolig mye god hjelp.

Nå, 11 dager senere, føler jeg meg endelig ovenpå nok til å kunne skrive dette blogginnlegget. Jeg sier som så mange andre før meg; dette skal jeg aldri gjøre igjen. Så får tiden vise..

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook :)

#fødsel #stjernekikker #blodtap #overtermin #vannavgang #førstegangsfødende #blogg #kongsbergsykehus

Å føde på sin egen bursdag

I morgen, eller om under 2 timer, har jeg bursdag. Jeg hadde jo trodd at jeg kom til å være mamma innen min 32. bursdag ettersom termin var 31. august, men den gang ei. Det hadde jo vært helt fantastisk dersom jeg går i fødsel i morgen, men jeg tviler. Har vel gitt litt opp håpet på å føde naturlig..

Jeg har vært litt bekymret for å føde på min egen bursdag fordi jeg har tenkt at det må være så kjedelig for datteren min å ha bursdag samme dag som meg. Etter litt lufting av tankene mine på den ene termingruppa jeg er medlem av på Facebook fant jeg fort ut at det slettes ikke trenger å være tilfellet. Der var det både kvinner som har bursdag samtidig som sin egen mor og kvinner med barn som har bursdag samme dag som dem selv. Alle synes det bare er koselig, barna også. Så kanskje jeg skal håpe på en fødsel  i morgen likevel, - jeg synes uansett at det hadde vært verdens beste bursdagsgave <3

 



- EB -

#gravid #bursdag #fødsel #bursdagsgave #blogg

Overtidskontroll

I dag har jeg vært på overtidskontroll, eller trivselskontroll som sykehuset kalte det, for her har det fortsatt ikke kommet noen baby. Makan til sta unge altså. Jeg er nå 7 dager over termindato. Både jeg og barnet ble undersøkt for å se om alt står bra til.

Det startet med at vi ble tatt imot av en veldig hyggelig og flink jordmorstudent. Hun koblet meg til CTG; et apparat som måler barnets hjertelyd og livmorens aktivitet. I tillegg fikk jeg en knapp jeg skulle trykke på hver gang jeg kjente liv i magen. De målte også min puls en liten stund for å forsikre seg om at det var barnets hjertelyd de hadde funnet med apparatet og ikke min ved en feiltagelse. Jeg er litt usikker på hvor lenge jeg lå sånn, hun sa de skulle måle meg i ca 20 minutter, men siden mannen min var med så gikk tida veldig fort.

Alt så veldig bra ut på CTG-målingen. Hver gang jeg kjente liv og trykket på knappen føk pulsen til barnet opp til over 160 før hun roet seg ned på 120-130 igjen. Var ganske morsomt å se sammenhengen. Urinprøven ble undersøkt og alt var negativt der også. Jeg hadde litt høyere blodtrykk enn det jeg har hatt så langt i svangerskapet, men ikke høyt per definisjon. Med andre ord så ble jeg "godkjent". 

Så var det tid for å se på vesla med ultralyd. Her ser de hovedsaklig på fostervannsmengde, blodgjennomstrømningen gjennom navlesnoren og størrelse på barnet. Altså om barnet trives utover det de kunne se på CTG. Her besto vi også alle prøver. Normal fostervannsmengde, god blodgjennomstrømning og størrelsen.. Vel.. Det blir kanskje feil å kalle henne vesla lenger, hehe. Hun er estimert til å veie ca 4 kilo nå, men det var litt vanskelig å måle. Med andre ord tenker jeg at det er på tide å bytte ut noen av klærne i fødebagen fra str 50 til str 56.

De utførte ingen underlivsundersøkelse. Det virket ikke som om det var vanlig praksis på dette sykehuset på overtidskontroller. De sa at de ikke ville gi falske forhåpninger ved å si at jeg var moden også skjedde det kanskje ingenting likevel. Nå var dette min aller siste kontroll og jeg har fått time til igangsetting av fødsel fredag morgen. Jeg får ikke lov til å gå lenger enn til det. Så da virker det som at de følger retningslinjene fra Helsedirektoratet veldig nøye da det blir min 11. dag over termindato. I mellomtiden krysser jeg fingrene for at hun kommer på egen hånd, men samtidig er det godt å ha en dato å slå seg til ro med. Denne uken blir jeg mamma!

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook :)

#overtidskontroll #trivselskontroll #fødsel #gravid #ctg #helsedirektoratet #retningslinjer #igangsetting #blogg

Termin kom og termin gikk...

Min termindato var på mandag, men her sitter jeg - fortsatt gravid. Det er noen spennende dager i vente. Retningslinjer fra 2011 sier at gravide skal settes i gang senest 11 dager over termindato. Med andre ord skal jeg i teorien være mamma innen 9 dager. Det er ganske rart å tenke på. Samtidig kan jeg være mamma i morgen for alt jeg vet. Enda rarere å tenke på.

Forhåpentligvis slipper jeg å settes i gang, det er noe jeg virkelig ikke har lyst til. Ikke fordi jeg er så opptatt av at alt må være så naturlig, men de jeg kjenner som har opplevd igangsetting sier at riene blir veldig intense og hyppige. Jeg tenker at å føde i det hele tatt er intenst nok som det er, om man ikke skal legge til en ekstra intensitetsgrad.

 



Noen få dager før termin var jeg tilbake hos Afroditesalongen for å freshe meg opp litt. Farging av øyebryn og øyevipper, voksing av øyebryn og "permanent" vippebøy. Jeg var så nervøs for at vannet mitt plutselig skulle gå på de oppvarmede behandlingsbenkene at jeg tok med meg en "kladd" (sånn halvstort engangstisselaken) og lå på den mens jeg var der. Hun som jobbet der trodde nok at jeg var litt rar, men da jeg forklarte hvor kort tid det var igjen til beregnet fødsel virket hun fornøyd med tiltaket mitt likevel. Det var litt utfordrende å ligge på ryggen i over en time siden vesla klemmer på hovedblodårene som går langs ryggraden når jeg ligger flatt, men jeg fikk rigget meg til så det ordnet seg på et vis. Nå føler jeg meg ganske fresh uten sminke og det er deilig. Jeg er ikke den som er mest opptatt av utseendet, men jeg tror jeg vil sette pris på å føle meg "fin" etter bare en dusj framover. Uansett var det veldig godt å bare slappe av, bli dullet med og ha fullstendig ro.

 



Jeg har prøvd noen kjærringråd for å sette i gang fødsel, men så langt har ingenting hjulpet (åpenbart). Snuppa mi nekter å komme ut. Avslapping og velvære er en av dem. Vaske vinduer har jeg gjort. Gå i trapper gjør jeg minst 4 ganger hver natt siden doen er nede og vi sover oppe. Mannen min har heller ikke sluppet unna sengevalsen. Jeg må si at jeg føler meg veldig sexy når jeg legger an på han om dagen. Eller ikke. Det er ikke så lett å forføre en mann uten å berøre han med magen når man er 9 måneder på vei. Hvis jeg ligger inntil han med magen og vesla sparker han så er løpet kjørt, - det sier jo i grunn seg selv. Jeg føler meg bokstavelig talt som elefanten i rommet. Likevel har jeg klart å få meg noen runder i senga uten at det har blitt noe fødselsresultat ut av dét. Når det er sagt så må jeg jo si at det kjærringrådet er det som er både det mest effektive i følge jordmødre og det mest fristende å gjøre. Det er koselig å være nær mannen sin. Selv om jeg føler meg litt som dette under kjærlighetsakten:

 



I utgangspunktet har jeg det ikke travelt med å føde. Alle kjærringrådene jeg har gjort er fordi jeg ønsker å gjøre dem uansett (ja, til og med vindusvaskingen - har fått dilla på vasking..!). Jeg vil jo ikke at jenta mi skal komme ut før hun er klar. Men nå vet jeg jo at fysisk sett så skal hun være ferdig bakt. Kanskje dette er mitt siste blogginnlegg uten baby, hvem vet.. 

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook :)

#gravid #overtid #kjærringråd #sex #velvære #blogg

Siste ordinære kontroll

I dag var jeg på min siste kontroll hos fastlegen min. Hodet er endelig festet og alt ser fint ut. Jeg spurte henne om hun kunne sjekke om jeg var moden, men det ville hun ikke siden det kunne trigge en fødsel. Med mine 40 uker i morgen hadde ikke dét gjort meg noe.

 

 

Jeg har ikke vært av den typen som har vært lei av å være gravid eller utålmodig etter å føde. Men helt siden i går har jeg begynt å kjenne på et merkelig savn. Jeg savner å holde datteren min i armene mine. Noe som høres helt sprøtt ut siden jeg aldri har gjort det. Likevel er det noe i meg som verker etter å holde henne. Er det dette som kalles morskjærlighet?

 



Uansett så lar hun vente på seg. Med termin til mandag og overtidskontroll på sykehuset en uke etter det, er det vel bare å smøre seg med den lille tålmodigheten som er igjen. I mellomtiden koser jeg meg med å vaske - selv om jeg begynner å gå tom for kriker og kroker jeg ikke har vasket på aldri så lenge.

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook :)

#gravid #40uker #kontroll #termin #overtid #vasking #morskjærlighet #savn #utålmodig

Jomfruens tegn

I går tippet stjernetegnet over til Jomfruen og med kun 6 dager igjen til termindato er det nå 100 % sikkert at min datter blir født i dette fantastiske stjernetegnet. Hvorfor er det så fantastisk? Vel, det at undertegnede er født i samme stjernetegn har nok ingenting med saken å gjøre...

 



Horoskopene beskriver Jomfruen slik:

"Personer som er født i jomfruens tegn er ofte stille og tankefulle perfeksjonister som hverken sløser med penger eller følelser. De bekymrer seg ofte over de enkleste ting og tar ofte på seg flere oppgaver enn de klarer. Jomfruene er ofte ærlige personer som man kan stole på. De er meget vennlige, men de misliker slurv og rot. Hvis du oppdager at en person som er født i jomfruens tegn har gjort en feil bør du være forsiktig når du sier det til denne personen.

Kvinnelig jomfru: Den kvinnelige jomfruen er tøff, men ofte beskjeden. Hun er en perfeksjonist og er sjelden forsinket. Hun er ofte meget snill. I tillegg innrømmer hun aldri sine feil og har lett for å kritisere andre. I kjærlighetslivet følger hun sine følelser. Hvis hun faller for en annen mens hun er gift er det ikke noe problem for henne å skille seg. Det skal allikevel mye til før hun er utro. Hvis hun kan stole på deg kan du som oftest stole på henne. Når det gjelder penger liker hun ikke å sløse. Hun er en bestemt og påpasselig mor som aldri overser barnas behov."

Tja.. Hvor mye skal en egentlig legge i sånne ting? Jeg kjenner meg igjen i mye, mens andre ting er helt feil. Jeg er, for eksempel, veldig ofte forsinket. Aldri til jobb, men til avtaler med venner og lignende. Sløse med penger er også noe jeg helt fint kan gjøre - hvis jeg føler at jeg har råd til det. Og det er aldri ryddig hjemme hos meg med mindre jeg venter besøk. De siste årene har jeg blitt veldig flink til å innrømme feil, men tidligere var jeg helt utrolig sta selv om jeg skjønte at jeg ikke hadde rett. Jeg håper uansett at det de skriver om mødre født i jomfruens tegn stemmer, det likte jeg veldig godt.

Det blir spennende å bli kjent med personligheten til datteren min uansett. Hvis hun er lik moren sin, så kommer hun ikke til å være sånn som alle sier hun skal være. Det er nemlig så kjedelig å være sånn som alle andre..

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook :)

#gravid #jomfru #stjernetegn #personlighet #blogg

Olje meg her og olje meg DER

Olje kan brukes til så mangt. I dette tilfellet er det ikke snakk om å få bilmotoren til å gå bra eller å få dørhengsler til å slutte knirkingen. Neida, det er kroppen min har blitt innsmurt med mengder av olje i det siste.

Noen sverger til forskjellige oljer for å forebygge strekkmerker. Noen sier det er genetisk og hormonelt slik at ikke engang all verdens oljer i verden vil hjelpe. Jeg vet ikke hva som er riktig i den saken. Men jeg tenkte som så at det kan i hvert fall ikke skade å smøre inn magen min med olje under svangerskapet, så får vi se om strekkmerkene kommer eller ikke. Jeg kjøpte en olje på tax-free'en på vei hjem fra Afrika i fjor som jeg har brukt fra ca andre måned av graviditeten. Så langt har jeg ikke fått noen strekkmerker og jeg er 38+4 idag. For all del, de kan fortsatt komme, men jeg akter ikke å slutte nå i tilfelle oljen faktisk hjelper. Den siste måneden har jeg brukt oljen hver dag og jeg må innrømme at det har blitt en behagelig del av kveldsritualet. En liten massasje av vesla og det er godt å smøre den struttende magen.

 




I tillegg til å olje inn magen har jeg, de siste ukene, begynt å smøre perineum med fødselsforberedende olje. Perineum blir også kalt mellomkjøttet og er kanskje et av de mest usexy ordene jeg vet om. Massasje med oljen skal forebygge revning under fødselen og det høres jo lovende ut! Igjen er det delte meninger i fagmiljøet om dette virker eller ikke, men det virker som flere er positive. Det er ikke nødvendigvis oljen som er helten her, men det faktum at huden får jevnlig massasje som gir økt blodsirkulasjon. Økt blodsirkulasjon gir økt elastisitet som igjen legger et godt grunnlag til når huden strekkes under fødselen. 

 



Siden jeg ikke har født enda har jeg selvsagt ikke noe grunnlag for å si om dette hjalp eller ikke. Men igjen tenker jeg at så lenge det ikke skader så er det verdt et forsøk. Denne massasjerutinen synes jeg derimot ikke noe om. Det er helt sprøtt hvor vanskelig det er å komme til rundt denne store magen i en halv-behagelig stilling. Vanligvis har jeg først smurt meg med olje på magen før jeg legger meg for kvelden. Så er det fram med den andre oljen når jeg har lagt meg i sengen. Jeg blir andpusten og det føles ut som at jeg presser vesla opp i ribbeina. I tillegg får jeg olje over hele underarmen fra oljerestene på magen. Og det hele er utrolig kjedelig, minuttene bare snegler seg av gårde. Det er jo ikke sånn at jeg har overskudd eller mulighet til å gjøre noe tidsfordriv med den andre armen der jeg ligger der som en stranda hval. Men, men, - nå er det snart over!

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook :)

#blogg #gravid #uke38 #olje #forebygge #strekkmerker #revning

Siste forberedelser

I morgen er det 2 uker igjen til termindato og jeg har nettopp kommet hjem fra nesten 2 ukers hyttetur i strekk. Det har vært veldig deilig med ferie for da har jeg kun slappet av. Jeg får jo ikke gjort noe på hytta og det er langt til shoppingmuligheter. Så da jeg kom hjem for et par dager siden kom jeg plutselig på alt som ikke var gjort enda. En skulle tro at så lenge jeg har planlagt og ordnet og styret så var det ingenting igjen, men jo da; det dukker stadig opp noe nytt eller noe jeg ikke kunne gjøre tidligere.

Jeg sto på i hele går siden jeg er litt stressa da vesla kan komme når som helst. Det første jeg gjorde var å ta en liten opptelling av klær etter diverse kjøp, arv og gaver for å se om jeg har alt jeg trenger. Jeg fant raskt ut at vi har veldig få bukser/strømpebukser i str 50. Nå sies det jo at det ikke er så viktig å ha så mye i str 50 siden babyene vokser så fort ut av det og en kan jo bare brette opp str 56, men jeg har lyst til å ha noen plagg som passer i alle fall. Ikke har vi en ytterjakke heller, bare én pyntejakke. Så oppdraget for meg ble å handle inn litt mer klær, et par håndklær og et par siklesmekker. Det var en del salg på et kjøpesenter i nærheten, så da måtte jo økonomen i meg slå til ;)

 



Etter en tur på Princess, Lindex, KappAhl og Babyshop fikk jeg tak i alt jeg trengte til en rimelig pris. Princess og KappAhl har fortsatt salg, så jeg har linket til de. Nå har frøkna alt hun trenger en god stund fremover. I str 56 har vi nemlig masse klær og jeg har allerede en hel skuff med klær i str 62 og 68.

Bæresele er noe jeg har ventet lenge med å kjøpe, men etter litt forespørsler på Facebook fikk jeg tak i akkurat den jeg ville ha - til halv pris. Den ser helt ubrukt ut, så jeg er veldig fornøyd. Spesielt siden jeg trengte å kjøre bare 5 minutter for å hente den. Bæreselen heter Ergobaby 360 og har vært best i test. En trenger spedbarnsinnlegg i starten og det var jeg så heldig at jeg arvet av ei venninne.

Soveplassen må også gjøres ferdig og min svigermor har pusset opp en vugge som har vært i familien en del år. Babynestet og sengetøyet er vasket, så nå står den klar til bruk. Foreløpig står den på barnerommet, men den skal straks inn på soverommet vårt, - jeg må bare ommøblere litt først. Og for de oppmerksomme leserne; nei, jeg stryker ikke sengetøy... Hehe..

 



Kosebamsen skal jeg selvsagt ta bort for å forebygge krybbedød, men det er hyggelig med litt pynt enn så lenge.

Så nå er det bare litt vasking igjen i huset (jeg skal vaske sofatrekkene for første gang på 2 år i alle fall..!). Også skal jeg fylle fryseren med bakverk og sørge for at jeg har nok kaffe til de som kommer på barselbesøk etter hvert. Her blir det nok selvbetjening, men betjening i det minste.

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook :)

#blogg #gravid #forberedelser #babyklær #shopping #salg #soveplass #babynest #forebygge #krybbedød

 

Babyshower

Det er ingen hemmelighet at den amerikanske tradisjonen "babyshower" har spredd seg som ild i tørt gress her i Norge de siste årene. Mine nærmeste venninner og jeg ble enige for en del år siden (da den første av oss fikk barn) at vi ville arrangere dette for hverandre. 

 



 

På søndag var det min tur. Det var utrolig koselig selv om det var litt rart å være sånn i fokus. Vi spiste god mat, hadde leker og vesla i magen fikk noen gaver. Det koseligste var at det kom mennesker jeg er glad i for å feire den lille før hennes ankomst. Vi var vel 10 stykker inkludert meg, - en herlig miks av venner og familie.

Av leker hadde de: 

  • Gjetting av nåværende magemål på meg
  • Gjetting av fødselsdato/vekt/lengde på vesla
  • Smaking på sjokoladebleier (vi smakte på 7 bleier med forskjellige typer smeltet sjokolade, - dette krevde psykisk styrke da det virkelig så ut som bæsj!)

 

Jeg hadde det kjempemorsomt! Å se min mor på 60 år smake på sjokolade fra en bleie var et ubetalelig syn (beklager, mamma, men det var virkelig veldig gøy å se på!).

 



I tillegg ble det laget en minnebok til meg med hyggelige hilsener og navneforslag. Vesla fikk flere klær og jeg fikk den berømte bleiekaken. Mannen min ble imidlertid litt furten da jeg kom hjem med den fordi han trodde bleiekaker var bløtkaker som så ut som bleier.. Han er over gjennomsnitt glad i kaker, hehe. Heldigvis hadde jeg med andre kakerester fra dagen. Jeg hadde også med meg "bæsjebleiene", - skal jeg, så skal han..!

På slutten av dagen satt jeg igjen med takknemlighet. Jeg føler meg velsignet som har så mange mennesker rundt meg som er glad i meg. Jeg er virkelig heldig.

- EB -

#blogg #babyshower #leker #gravid

Ikke lenger prematur

I skrivende stund har jeg fullgått 37 uker og 2 dager av svangerskapet mitt. Det vil si at dersom jeg skulle ha født barnet nå så er hun ikke lenger prematur. Det er utrolig å tenke på. Ganske så flott faktisk.

 



 

Hun er en veldig aktiv jente og jeg kjenner at hun blir sterkere uke for uke. Helt siden uke 28 har hun ligget med hodet ned, så jeg håper hun holder seg sånn selv om hodet ikke var skikkelig festet på forrige kontroll for 2 uker siden. 

 



Den siste uka har tankene mine begynt å formere seg. Helt uten kontroll virker det som.. Frem til nå nylig har jeg bare gledet meg til fødselen og vært nysgjerrig på hvordan den blir. Plutselig har jeg begynt å få noen engstelige tanker av og til. Hva om jeg revner av alvorlig grad? Hva om jeg ikke klarer å høre på jordmor og hennes instruksjoner? Hva om jeg får panikk? Hvor kommer alle disse tankene fra? 

Det er vel helt naturlig å tenke sånn. Alt er visst helt naturlig og normalt når det kommer til graviditet. Heldigvis har det gått litt over igjen. Jeg tror bare alt ble så veldig virkelig litt plutselig, selv om jeg har vært gravid i hele år. Jeg kjenner henne på en annen måte nå. Jeg merker at det nærmer seg med stormskritt. Dette kommer til å skje. Jeg kommer til å føde og det i løpet av relativt kort tid. Men noe sier meg at det helt sikkert blir verdt hver eneste rie og hvert eneste sting når jeg får datteren min i armene mine.

 



 

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook :)

 

#blogg #gravid #ikkeprematur #uke37 #tanker

Fødebag

Selv om det er 4 uker igjen til termin, så pakket jeg den berømte fødebagen for noen dager siden. Jeg tenker at når man er over uke 34, så kan det være lurt å ha den klar siden fødselen ikke blir forsøkt stoppet hvis den setter i gang.

Det har ikke vært lett å finne ut hva jeg skal ha med på sykehuset. Jeg har jo aldri gjort dette før, hvordan i alle dager skal jeg vite hva jeg trenger? Etter å ha saumfart diverse lister og tips på internett har jeg pakket følgende:

  • 3 ammetopper, truser, bukser og sokkepar. (Disse er store i størrelsen slik at de skal være behagelige å gå med)
  • Et sett klær å dra hjem i som ikke bare er pysj/joggedress (men fortsatt mammaklærstørrelse)
  • Morgenkåpe (lett å dra på meg hvis jeg må ut av rommet med lite klær på)
  • 1 amme-BH (siden jeg ikke har kjøpt flere enda).
  • 3 sett med ammeinnlegg (alle med forskjellige merke siden jeg har fått gratisprøver)
  • Dorull med mykt papir (ryktene sier at dopapir på sykehus kan være veldig stivt og vondt å tørke seg med)
  • Hårføner (for å slippe å tørke seg der nede med håndkle etter dusj)
  • Hodetelefoner (for å høre på musikk fra iphone og sperre alle andre lyder ute under rier)
  • Kortstokk og quizbok (i tilfelle det skulle bli aktuelt å få tiden til å gå mellom rier eller hvis fødselen stopper opp litt)
  • Fotoapparat med lader
  • Mobillader
  • Energibarer og capri-sonne for å få i meg næring under fødselen (hvis jeg klarer)
  • Helsekort og alle andre papirer som blodprøveark, ønskebrev og liste over de som skal få melding av barnefar når fødselen er over
  • Toalettmappe (den står klar på badet, bruker jo innholdet fram til fødsel)
  • Stellebag med helseteppe, litt klær til vesla og et par bleier til hjemturen 

Hmm.. Jeg tror det var alt. I tillegg må mannen min pakke en liten bag til seg siden vi høyst sannsynlig får familierom på det sykehuset vi har valgt. Det minner meg om at jeg må ringe sykehuset i morgen for å si at jeg skal føde der. De tar ikke imot fødende kvinner før uke 36 nemlig, derfor har jeg ikke ringt før.

Så nå er alt klart for at jenta vår kan komme til verden. Barnesetet står til og med klart i bilen. Det testet vi for noen uker siden og det var smart siden det var en liten feil på det. Eller det vil si at bilsetet satt altfor godt fast i basen til at vi fikk det løs uten MYE frustrasjon og muskelkraft. Men nå er det fikset av butikken vi kjøpte det hos, så nå fungerer det fint.

I mellomtiden nyter jeg rolige dager ved sjøen og koser meg fram til fødsel. Så langt har det virkelig bare vært godt å være høygravid på sommeren :)

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook eller legg meg til som venn :)

#fødebag #liste #barnesete #høygravid #blogg

Høygravid

Når det er 40 dager igjen av svangerskapet så er man offisielt høygravid. I dag er det 30 dager igjen til min termindato og jeg er over 36 uker på vei. Jeg synes det er ganske sprøtt å tenke på at jeg skal bli mamma denne måneden hvis jeg ikke går over tiden. Noe jeg mest sannsynlig gjør. Jeg er sikkert ikke den eneste førstegangsfødende som har hørt at "alle går over tiden med det første barnet". Så jeg tipper at hun kommer 4. september. Mannen min mener derimot bestemt at hun blir født den 28. august. Det blir spennende å se om noen av oss har rett. Merkelig det der.. Vi skal bli foreldre, men vi vet ikke når. Det synes jeg er en klar designfeil av kvinnekroppen. Det burde absolutt vært en mekanisme som forteller oss når barnet vil komme. Og helst mer enn bare noen timer i forkant.

Jeg har fortsatt ingen nevneverdige plager. Ryggen min krangler av og til, men det er en muskel som blir vond og ikke noen ledd. Varmeflasken er min nest beste venn. Min beste venn er han som står opp og fyller den med varmt vann midt på natta når det står på som verst..

De siste tre dagene har jeg hatt litt murringer og jeg har tolket de som såkalte modningsrier. Det er som regel bare et par timer på kvelden det står på og de er veldig svake. Menstruasjonssmerter er mange ganger verre for å si det sånn. Modningsrier forbereder kroppen på fødsel og kan gjøre en fødsel lettere når det er tid for å bli mamma. Så jeg krysser fingrene for at kroppen min modner seg godt i noen uker slik at fødselen blir mindre tung. Vi får nå se. Uansett hva man googler så kommer det opp motstridende erfaringer. Ingen fødsel er lik. Ingen kvinne er lik. 

Det sies at det ofte er arvelig hvor rask en fødsel er og når barnet kommer i forhold til termindatoen. Etter en liten prat med mamma fant jeg ut at søsteren min kom på termindato og broren min kom 2 dager før. Mamma brukte også kun 7 timer begge gangene fra første tegn på fødsel. Det hadde jo vært fantastisk om jeg slapp unna med bare 7 timers fødsel inkludert latensfasen. Selv om dette var gode nyheter så prøver jeg å være innstilt på at det fort tar minst 12 timer og at jeg kommer til å gå over tiden.

Nå skal jeg nyte en rolig ferie med mannen min og bare slappe av. Ikke mer oppussing, ingen flere planer. Bare trekke oss tilbake på en hytte og kjenne på den siste tiden sammen som bare oss. Snart får vi et familiemedlem til som alltid kommer vil være en del av livene våre.

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook eller legg meg til som venn :)

#høygravid #modningsrier #36uker #varmeflaske #arv #blogg

Lykkelig uvitende

Jeg vet det er "ut" å skrive om hvor flott og fint en har det. Nå skal man helst legge ut bilder av rotete hus og klage over alt en ikke har tid til. Dette er ikke et slikt innlegg, så for de som ikke ønsker å få lykkerusen min i fleisen bør stoppe lesingen nå.

 



For jeg er lykkelig. Jeg mener 100 % tvers igjennom lykkelig. Mye av grunnen til at jeg har det så bra er fordi jeg har, for meg, verdens beste ektemann. En mann som er der for meg, en mann som får meg til å le hver dag, en mann som får meg til å føle meg fullstendig trygg. I tillegg har jeg et hus jeg er glad i (spesielt etter at vi har brukt utallige timer på å pusse det opp i vår stil), en stabil og utfordrende jobb, flotte venner, en fantastisk hund og ikke minst et barn som snart vil se dagens lys. Jeg ville ikke ha byttet bort noe.

Når det er sagt så har det slettes ikke alltid vært sånn. Herregud, jeg har da datet og vært sammen med rare fyrer. Jeg mener; hva i alle dager var det jeg tenkte på?? Jeg har bodd i ikke fullt så attraktive hybler. Jeg har hatt drittjobber. Jeg har grått over at nære venner har fått barn når jeg har ønsket meg et selv. Jeg har levd. Så dette er ikke et innlegg som bare er rosa, men et innlegg fra ei som vet hvordan det er å ha ingenting slik en ønsker det. Jeg trodde jeg aldri kom til å få et A4-liv slik jeg ville ha det. Det er vel forresten også ganske "ut". Å være A4, mener jeg. Men jeg nyter hvert sekund av det.

 



 

Jeg er skilsmissebarn og foreldrene mine hadde absolutt ikke en god skilsmisse. Som tenåring så jeg broren min dø etter over ti år med sykdom. Jeg har flyttet masse. Jeg har blitt bedratt og løyet for. Jeg har blitt sviktet av folk jeg stolte på. Selv om dette har formet meg som menneske og gjort meg til den jeg er i dag, så er dette minner som har blitt duset ut. Jeg lever nå og fortiden er fortiden. Så ja, jeg lever i en super, rosa, klissete boble og jeg er stolt av det. Selvsagt har jeg oppvask stående fra to-tre dager tilbake. Ikke har jeg dusjet i dag heller. Jeg har bekjente som er misunnelige og som har prøvd å ødelegge for meg, men som har mislykkes. Jeg bryr meg ikke, for dette er småting som ikke betyr noe for meg. Dritt skjer og gjerne litt plutselig, så jeg sparer kreftene mine til noe som er verdt det. Derfor går jeg rundt lykkelig uvitende om hva som venter rundt neste sving. For hvorfor bekymre seg for problemer som ikke eksisterer enda?

- EB -

www.facebook.com  

#gravid #lykkelig #uvitende #boble #blogg

Når kroppen ikke lystrer

Jeg jobber som helsearbeider og har møtt mange pasienter i løpet av årene. En del av dem har vært eldre og de klaget stadig vekk på at det var så fælt å måtte få hjelp til alt mulig. Tydeligvis var de vant til å klare seg fint på egen hånd. Jeg hadde medfølelse, men jeg skjønte ikke hvordan det var å føle seg til tider fanget i egen kropp.

 



Nå hørtes jeg sikkert veldig dramatisk ut, jeg er jo bare gravid. Jeg har til og med et ganske så flott svangerskap uten nevneverdige plager. Poenget er at jeg likevel ikke alltid kjenner igjen kroppen min. Ting jeg helt fint klarte før har blitt tungt. Det tar tid å komme seg ut av senga. Det kreves stor plass å komme seg opp fra gulvet. For å ikke snakke om hvilken treningsøkt det har blitt å barbere bena. Jeg er ikke syk og det er ikke permanent. Å være gravid er noe jeg nyter og koser meg med. Men det har fått meg til å tenke tilbake til alle disse pasientene som har det sånn - muligens for alltid og slettes ikke av eget valg.

At man ikke tenker over hvor godt man har det før noe fælt skjer eller at man ikke setter pris på helsen sin før man blir syk, er det mange som sier. Jeg har hørt det utallige ganger. Så jeg har faktisk takket livet jevnlig for hvor bra jeg har det og hvor frisk jeg er. Jeg vet hvor fort det kan snu. Ikke fordi jeg er gravid, men på grunn av livserfaring. Så når frustrasjonen kommer over alle begrensningene jeg opplever nå, tar jeg meg sammen og tenker på alle jeg møtt. Jeg er heldig og det skal jeg huske på.

 



- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook eller legg meg til som venn :)

#blogg #frustrasjon #gravid #begrensinger #kropp #heldig

Hundeeier med baby på vei

I huset vårt bor det en fantastisk hund. Han er en unghund som elsker alt av levende vesener, selv de som ikke elsker han tilbake. Noe jeg har lurt masse på er om han kan merke at jeg er gravid? Jeg innbiller meg det. Han har blitt mer forsiktig rundt meg enn før, men det kan jo forsåvidt komme av at jeg har blitt strengere for å beskytte barnet i meg. Det jeg derimot ikke kan forklare er at han ofte legger seg med øret ned mot magen min når han skal sove. Sånn har han vært de siste par månedene. Jeg liker å tro at det er fordi han skjønner at det er et lite fremtidig flokkmedlem der inne som han ønsker å ta vare på.

 



Mange gravide hundeeiere er kanskje engstelige for hvordan hunden vil reagere når den lille kommer til verden. Heldigvis kan jeg si at jeg ikke er nevneverdig bekymret for det. Jeg er overbevist om at det kommer til å gå bra, spesielt etter å ha lest denne fine artikkelen om hvordan man kan gjøre overgangen så god som mulig. At hunder instinktivt ønsker en forstørrelse av flokken var noe jeg ikke visste. Dessuten synes jeg det er en flott ting at barnet mitt får vokse opp med dyr, - det gjorde jeg og jeg har masse gode minner fra den tiden.

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook :)

#gravid #hundeeier #hund #flokkmedlem #blogg

Fødselsforberedende kurs

Når en venter barn for første gang går det opp for deg hvor lite du egentlig vet. Sånn er det i alle fall for meg. Jo mer kunnskap jeg får, desto mindre skjønner jeg at jeg kan. Hvis det hørtes noe som helst logisk ut for dere lesere.. 

Altså, jeg har mye erfaring med småbarn. Skifte bleie og mate og alt det der er null problem. Men så er det det andre, alt det mamma-og-pappa-greiene som er nye saker. Hvordan amme, alle fasene under fødsel (går ikke bare vannet, smertehelvete kommer også presses ungen ut på et par timer??), alt som skal handles inn, barnesikres osv osv osv... Hodet mitt er nå stappfullt av informasjon jeg har fått av utallige artikler. Og jo mer jeg leser, desto mer uforberedt føler jeg meg.

Så for å få én ting litt under kontroll, nemlig fødselen, dro mannen min og jeg på et fødselsforberedende kurs i regi av Jordmorteamet her i Drammen. Det var slettes ikke sånn som på amerikanske komedier. Vi satt ikke på gulvet og pustet sammen i rare intervaller. Vi fikk ikke utdelt hver vår baby for å øve på bleieskift. Til gjengjeld fikk vi kaffe, lunsj og masse nyttig informasjon. Sånn som hvordan barnet jobber seg nedover bekkenet og hva vi som fødekvinner kan gjøre både for å lindre smerte og for å hjelpe barnet raskere på veien. Når skal man ringe/dra til sykehuset, hva kan partner gjøre og hva kan se skremmende ut, men som er helt normalt? Alt dette fikk vi svar på. Jeg tror det var mange som var slitne i hodet etter det over 5 timer lange kurset.

Jeg er veldig glad for at vi dro for nå føler vi oss mer forberedte, begge to. Noe jeg hørte som jeg kanskje trengte aller mest var at jeg må være tålmodig under fødselen og at jeg må akseptere at jeg ikke kommer til å ha kontrollen. To ting jeg pleier å takle meget dårlig.. Så da er jeg glad for at jeg har et måneder til på å bli vant til den tanken.

- EB - 

#gravid #fødselsforberedendekurs #jordmorteamet #informasjon #blogg

"Du ser sprekkeferdig ut"..

.. og andre dusteting folk sier. Jeg har gått opp ca 10 kilo i løpet av mitt nå 30 uker lange svangerskap. Magen min vokser mye utover og ikke så mye oppover eller til siden, så jeg skjønner jo at jeg ser veldig gravid ut. Men hva skal jeg si når folk påpeker at jeg ser ut som om jeg nærmer meg fødsel? Spesielt når det fortsatt er godt over 2 måneder til.. 

 



Nå er jeg heldigvis ikke av den hårsåre eller hormonelle typen, men noen ganger skjønner jeg ikke hva enkelte tenker når de sier ting til oss gravide. En annen irriterende ting jeg har hørt utallige ganger er noe á la "Stakkars deg, skal du gå høygravid på sommeren?? Det kommer til å bli helt grusomt..! Tenk på varmen!". Tja.. Og hva skal jeg gjøre med det? Levere inn en angrelapp eller sette svangerskapet på pause slik at jeg kan være sånn passe gravid i sommer og heller ta innspurten på høsten? Altså, ærlig talt; hva godt kommer det ut av sånne uttalelser?

 


Når det er sagt så skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke aner hva jeg har sagt til gravide tidligere. Mest sannsynlig så har jeg også sagt noe tankeløst og dumt fordi jeg ikke har visst hvordan det er. Så derfor velger jeg å la det prelle av meg som vann på gåsa mens jeg nyter at jeg både ser gravid ut og at jeg slipper å dra på meg masse klær når jeg blir høygravid ;)

- EB -

Nye venner

Selv om diskusjonsforumer kan være "farlige" å lese for mye på, spesielt når man er gravid (herregud, så mye som kan gå galt som jeg ikke visste om!), så kan det også føre til hyggelige ting. Som nye venner. For noen måneder siden ble jeg kjent med ei som var like gammel som meg og som bor i nærområdet. Vi venter begge vårt første barn og er derfor nybegynnere begge to. Misforstå meg rett, det er veldig kjekt å ha venner som har gått igjennom dette før og som kan komme med tips, men av og til er det deilig å være like uerfaren som den du drikker kaffe med.

 



I det siste har gravid-vennekretsen økt betraktelig. Jeg ble nemlig medlem av en termingruppe på Facebook. En kveld jeg kjedet meg la jeg inn en forespørsel om det var noen flere i mitt område som kunne tenke seg en kopp kaffe. Dagen etter var vi 5 gravide kvinner som aldri hadde sett hverandre før inn som vraltet på Starbucks. Det var utrolig koselig. Nå har vi laget vår egen gruppe på Facebook og den har doblet antall medlemmer på en snau uke. Noen har barn fra før og noen har ikke. Noen er unge og noen er på min alder. Selv om det var litt skummelt å be ut fremmede på kaffe, så var det absolutt verdt det. At man ikke kan få nye venner i voksen alder er nemlig bare tull :)

- EB -

#gravid #nyevenner #kaffe #facebook #blogg

Gravid + økonomisk = mulig?

Jeg vet ikke med dere, men jeg hadde lyst til å kjøpe alt mulig av utstyr da jeg fant ut at jeg var gravid. Mulig det har noe med at det er det første barnet å gjøre, mulig det har noe med meg å gjøre. Det er jo ingen hemmelighet at jeg handlet inn både barnevogn og bilsete i uke 10. Hmm.. Ok, mest sannsynlig har det noe med meg å gjøre da.

Jeg har alltid likt å planlegge og mye av utstyret må vi jo ha uansett. Å få barn er dyrt, det er noe "alle" vet. Heldigvis er det muligheter for å være litt økonomisk oppi det hele. I starten syntes jeg det var litt kjedelig å bare kjøpe på salg og bruktmarked, men nå har det faktisk blitt moro. Det har nesten blitt en slags sport for meg. Nå skal det sies at vi er heldige og har en romslig økonomi her hjemme, men hvorfor bruke så utrolig mye penger når man faktisk ikke ? Jeg synes at mye av barneutstyret er ganske så overpriset i utgangspunktet. Dessuten er det miljøvennlig å kjøpe brukte ting.

De siste dagene har jeg benyttet meg av et par salg som jeg tenkte jeg skulle dele med dere som kanskje er i samme båt som meg:

Lindex har "ta 3 betal for 2" på alle barneklær til og med 30. mai. Jeg har ikke kjøpt så mye klær til vesla og tenkte at det var på tide med bittelitt av det, selv om jeg regner med at klær er noe man får en del av i barselgaver.

 




KID har 30 % rabatt på det aller meste av barnevarer til og med 30. mai. Jeg fikk handlet stellematte, sengetøy, håndklær, kluter og helseteppe.

 




På disse to kjøpene sparte jeg ca 550 kr totalt. Er i grunn ganske fornøyd med det. Denne uka snublet jeg også over en bruktannonse på Facebook og fikk kjøpt en stellekommode til 450 kr. Ny pris er 2.999 kr. Jeg kjøpte den riktignok uten stellematte for det hadde jeg lyst til å kjøpe nytt av hygieniske årsaker. Siden jeg kjøpte ny stellematte for ca 300 kr, kan en si at jeg sparte ca 2.250 kr på stellekommoden som ser nesten like fin ut som en ny en. Andre pluss var at vi slapp å skru den sammen og at det var veldig kort vei til selgeren (og med det mener jeg to gater nedenfor oss).

 




Noe flaks skal en også ha. Jeg har nemlig kjøpt omtrent alt annet av barneutstyr av en butikk som ble kjøpt opp og hadde mye salg i forbindelse med det. Her har jeg kjøpt Emmaljunga vogn med både bag og sportsdel, bilsete, badekar, vognutstyr, stelleveske, lammeskinn, uro, vognpose barnet kan vokse i, sengekant, sengetøy, puter, dyner, sprinkelseng, ammepute, ullklær til vinteren, kluter, tepper og diverse småting. Totalt sett har vi fått ca 10.500 kr i rabatt på alt vi har kjøpt på den butikken. Hvis jeg legger til det jeg har spart på ukens kjøp har vi spart i underkant 13.000 kr. Dessuten har jeg også kjøpt en brukt lekegrind for 400 kr som hadde kostet 1.999 kr ny. Jeg skal male over den på grunn av slitasje, men jeg har hvitmaling til overs fra andre prosjekter, så jeg tenker jeg har spart ca 1.500 kr på det kjøpet. Jeg er overbevist om at vesla ikke bryr seg om at noen har brukt denne før henne. Og hvis ikke hun bryr seg, hvorfor skal da jeg gjøre det? 

 

Sprinkelseng/ammeseng som var utstillingsmodell. Madrass, dyne, pute og sengetøy var inkludert. Halv pris på både sengen, kantbeskytterne og helseteppet. 

Så selv om det er aldri så moro å kjøpe alt nytt og fint så prøver jeg å tenke litt lenger. Vil jeg bruke så mye penger på barneutstyr? Og for hvem ønsker jeg egentlig å kjøpe nytt for? Det er vel egentlig for de besøkende.. Bryr vi oss kanskje for mye om hva andre folk synes? Jeg gleder meg i hvert fall til å bruke penger på litt ekstra kos fram til termin i sommer.

- EB -

Lik gjerne siden min på Facebook eller legg meg til som venn :)

#gravid #økonomisk #brukt #salg #barneutstyr #sparing #blogg

 

Fritt sykehusvalg

I dag har jeg vært på jordmorsamtale og omvisning på Drammen sykehus. Det var en veldig hyggelig opplevelse hvor jeg følte meg godt ivaretatt og jeg fikk et par tips jeg ikke allerede hadde plukket opp fra andre steder.

 

 

Drammen sykehus er et sykehus som jeg liker godt og som jeg føler meg trygg på sånn generelt. Når det kommer til å føde barnet mitt der er jeg dessverre mer skeptisk. Siden jeg er oppvokst i nærmiljøet så kjenner jeg mange som har født der og de har delt sine erfaringer med meg. Fødeavdelingen skryter alle av, så jeg er sikker på at jeg får en god fødeopplevelse hvis jeg velger Drammen sykehus. Problemet er barselavdelingen. Samtlige jeg har snakket med er misfornøyde med oppfølgingen på barsel. Det som går igjen er at personalet er stresset, de har dårlig tid, bruker lang tid til å komme hvis du ringer etter hjelp osv. Nå vil jeg understreke at jeg selvsagt ikke har noen erfaring med denne avdelingen, men dette er tilbakemeldingene jeg har fått når jeg har spurt venner og bekjente. Barselavdelingen kom også dårligere ut enn gjennomsnittet på landsbasis i en spørreundersøkelse om svangerskap-, fødsel- og barselomsorg i fjor. Drammens Tidende laget en artikkel om saken.

I artikkelen kom det imidlertid fram at barselavdelingen varsler tiltak og det er godt mulig rutinene har blitt bedre siden den gang.

Uansett har jeg nå begynt å se på andre alternativer. Jeg ønsker en god fødeopplevelse, men også en god barseltid ettersom jeg er førstegangsfødende og ganske grønn på mange områder. Helt tilfeldig møtte jeg på en gammel klassevenninne her om dagen som hadde født på Kongsberg sykehus og hun kunne ikke få rost de nok. Hun var kjempefornøyd med både føde- og barselavdelingen. I samme spørreundersøkelse som nevnt ovenfor kom Kongsberg bedre ut enn på landsbasis i følge www.mammanett.no. Kongsberg ligger litt lenger unna oss enn Drammen, men ikke mer enn kanskje et kvarter med bil. Kanskje det er verdt en titt? Jeg tenker "ja". Derfor skal jeg dit på omvisning om en måneds tid. Nå skal det sies at Kongsberg sykehus ikke har intensivavdeling for nyfødte slik som Drammen har, så fødeavdelingen er kun for friskfødende kvinner.

 

 

Vi er heldige som bor i et land som Norge og vi har mange muligheter, blant annet fritt sykehusvalg. Men det er kanskje ikke så mange som tenker over denne rettigheten? Likevel er ikke denne retten ubegrenset. Sykehusene må vurdere sin egen kapasitet og kanskje har du eller barnet spesielle behov som ikke alle fødeavdelinger kan møte. Helsenorge har skrevet en fin infoside om hvordan en best velger fødested. Jeg skal i hvert fall tenke meg godt om før jeg velger fødested, kanskje ikke det enkle er det beste..

- EB - 

Har du erfaringer med føde- og barselavdelingen på Drammen eller Kongsberg sykehus?

#Drammen #Kongsberg #sykehus #fødeavdeling #barselavdeling #frittsykehusvalg #spørreundersøkelse #gravid #fødsel #blogg

25 uker

Jeg kan ikke tro at jeg er 25 uker på vei allerede. Det er jo ikke lenge siden jeg klagde over den h******* drittmensen. Merkelige saker det der, du er ikke gravid før du plutselig er det. Vanligvis jobber man jo med et prosjekt og man kommer nærmere og næmere mål. Mens med babylaging så er det enten eller. For noen dager siden fikk jeg vite at en av mine nærmeste venninner endelig har blitt gravid. De hadde prøvd i over 4 år. Og jeg som syntes at våre 3 måneder med prøving var leeeenge. Så feil kan man ta..

Hvis vesla mi mot formodning skulle bli født nå så har hun hele 66 prosent sjanse for å overleve, ifølge Dagens Medisin. Det er jo helt utrolig! Tenk at det barnet jeg har inni meg er så utviklet allerede. Jeg kjenner mye spark og slag og bevegelse i magen, jeg er veldig velsignet med det. Men jeg synes fortsatt det er vanskelig å innse at det barnet jeg har bilder av fra ultralyden er det barnet som lever inni meg. Altså, jeg forstår det, men samtidig ikke, hvis dere skjønner?

Siden barnerommet var så og si ferdig i uke 14, så er mye klart til det nye familiemedlemmet kommer. Hun skal ikke ligge på eget rom med én gang, vel og merke, men jeg orker ikke tanken på å pusse opp i barseltida. Da vil jeg bare kose meg og bli kjent med jenta mi. Heldigvis mangler vi fortsatt et par ting, så nå skal jeg tråle internett for stellematter. Jeg synes de har så masse å velge mellom på www.jollyroom.no. Blir det noen gang kjedelig å se på babyting?

- EB -

Lik gjerne siden min eller legg meg til som venn :)

#25uker #prosjekt #prematur #babyting #jollyroom #gravid #blogg

Hvor stor skal jeg egentlig bli?

Jeg har tydeligvis undervurdert kroppens forandringer under en graviditet. Av en eller annen grunn har jeg ikke sett for meg at magen skal bli kjempestor, bare sånn passe. Jeg har jo ikke sett kjempedigre damer går rundt på gata med noe som ser ut som en basketballstørrelse x 3. Nå har jeg imidlertid kommet på at kanskje det er fordi disse damene rett og slett ikke orker å tasse rundt på shopping når de er relativt sprekkeferdige...

 

I hele mitt liv har jeg vært slank. Nå har jeg fått en tydelig gravidmage og det synes jeg er kjempekoselig. MEN den begynner å være litt i veien. Middager foran TV'en er ikke attraktivt lenger for stuebordet er altfor lavt så det blir ubehagelig. Til gjengjeld er det overraskende hyggelig å spise middag i spisestua med mannen og prate om dagen som har vært. Oppussingen har blitt tyngre, spesielt det ufattelig morsomme prosjektet jeg har nå - nemlig trappa. Mye bøying og vriing av kropp kjennes godt (altså litt vondt) i magen. Også skal den bli STØRRE? Hvor i alle dager skal jeg gjøre av den etterhvert?

 

Mannen min bare ler og sier at jeg kommer til å bli kjempestor. Jeg får nesten litt panikk. Det er allerede en liten utfordring å komme seg opp fra liggende stilling i sofaen, - jeg er vant med sprette opp, ikke rulle ut. For all del, det er veldig koselig at vesla vokser og gjør seg større, men jeg hadde ikke sett for meg hvor stor det betyr at jeg blir. Nå er jeg halvveis inn i min 24. svangerskapsuke og med andre ord så er det mange uker igjen med ukontrollert voksende mage. Dette blir interessant. Jeg må i alle fall forte meg med å bli ferdig med oppussingsprosjektene mine, for det er uaktuelt at jeg pusser og maler om en måned-halvannen.

- EB -

#gravid #oppussing #24uke #mage #stor #ubehagelig #blogg

Tidlige rier

I forrige uke fikk jeg plutselig vondt nederst i magen på høyre side. Det føltes ut som mensen var på vei. Jeg tenkte "Jaja, da får jeg vel ta et par Ibux før menskrampene blir for sterke". Herlighet, en skulle tro jeg var vant med tanken på å være gravid når jeg er 22 uker på vei..!

Uansett, jeg trodde at dette er sikkert det alle kaller kynnere. Er ikke det som rier bare at det ikke er rier, det bare kjennes sånn ut? Jeg lot det bare være sånn uten smertestillende og dro videre innover mot Oslo. 

Etter halvannen time var det fortsatt vondt og jeg googlet kynnere. Det viste seg fort at symptomer på kynnere ikke stemte overens med det jeg opplevde. Kynnere skal i utgangspunktet ikke gjøre vondt, ikke være regelmessige eller takvise. Alt dette hadde imidlertid jeg. Æsj.. Jeg prøver å ikke være en sånn hysterisk gravid dame som ringer jordmor for alt mulig rart og det var jo altfor tidlig for rier uansett, ikke sant? 

Uansett, jeg setter barnet mitt foran mine prinsipper og tekstet min private jordmor likevel. Hun ringte meg opp etter et par minutter og bekreftet at dette ikke var kynnere. Heldigvis trodde hun heller ikke at en prematur fødsel var på gang, men at det var stressutløste rier. Hun anbefalte meg å legge meg ned og dra hjem tidlig. På dette tidspunktet var jeg på Høgskolen i Oslo og Akershus i forbindelse med videreutdanningen min og det var siste dag før eksamen. Derfor prøvde jeg å holde ut en time til. Med litt avslapning i pausene på en sofa, roet riene seg. Etter 4 1/2 timer etter at de startet var de borte.

Som et resultat av dette sykmeldte fastlegen min meg 100 % i 2 uker enda jeg sa at jeg ikke ville det med mindre det er uforsvarlig å jobbe. Hun anbefalte likevel 100 %. Så nå prøver jeg å ta det med ro, - om ikke annet får jeg i alle fall god tid til å skrive eksamensoppgaven min. Det hjelper jo ingen å være negativ :)

- EB -

#blogg #22uker #gravid #rier #kynnere #privatjordmor #sykmeldt

Magetafsing, OK?

Jeg har alltid trodd at jeg skulle være en sånn "jada, bare kos på magen min"-person når jeg en gang skulle bli gravid. Men da en kompis av mannen min tok meg på magen helt uten forvarsel da jeg bare var 5 uker på vei, syntes jeg det nesten var litt ekkelt. Det stusset jeg veldig over. Reagerte jeg sånn fordi det var en mann? Fordi jeg ikke kjente han så godt? Fordi det var så tidlig? Eller fordi jeg kanskje ikke liker magetafsing likevel?



 

Dette ble jeg funderende over og siden ikke så mange visste om hemmeligheten vår så fikk jeg ikke prøvd det ut noe særlig heller. Denne kameraten benyttet derimot enhver anledning og jeg syntes ikke det ble bedre. Mannen min sa at jeg bare kunne si ifra om at jeg ikke likte det, men jeg klarte ikke få meg til å gjøre det heller. Dette er en veldig god gutt som bare er snill og grei. Han er bare i overkant følsom og synes det er veldig stas at vi venter barn. Var det verdt å såre følelsene hans over noen sekunders ubehag nå og da? "Ja", mener kanskje dere, men jeg er til dels konfliktsky og hater virkelig å såre andre. 

 

 

Etter et par uker tok mamma meg på magen da vi møttes. Da kjente jeg godt etter hva jeg følte. Men det var bare kos. Litt rart også, men det var nok fordi jeg syntes det var rart at det vokste et vesen inni meg. Utover disse to menneskene så var det ingen flere som tok meg på magen på en stund. Unntatt barnefaren da, men dét er selvsagt en helt annen greie. 

Nå som jeg virkelig har fått gravidmage har flere kjente magetafset. Noen spør om lov før de gjør det, noen spør mens de gjør det og noen bare opplyser meg om at de gjør det (joda, jeg merker at du tar meg på magen, men takk for informasjonen). Folk er helt tydelig forskjellige. Når det er sagt så synes jeg det er mye greiere nå som jeg har en tydelig mage, jeg kjenner liv der inne og det føles mer som de hilser på barnet i stedet for at de bare tar på en vilkårlig del av kroppen min. Nå har jeg endelig blitt den "jada, bare kos på magen min"-personen jeg trodde jeg skulle bli, men det var en liten vei å gå dit.

- EB -

Synes du det er greit at folk tafser på gravidmagen din?

#gravid #magetafsing #ekkelt #kos #ok #blogg

Kløne på gravidyoga

Jeg har aldri vært noe glad i å trene. Jeg er hellig overbevist om at folk som "elsker å trene" lyver. Men det er kanskje fordi jeg aldri har holdt ut et treningsopplegg lenge nok til å bli bitt av den treningsbasillen.

 



Nå har jeg derimot fått en helt annen motivasjon til å trene. Jeg føler et veldig ansvar for at vesla inni meg skal ha det så godt som mulig. Så nå spiser jeg sunnere enn før og jeg bestemte meg også for å starte på gravidyoga på Attic i Drammen. Siden gravidyoga er kun for de som er ferdig med 1. trimester har jeg ikke startet med det før nå.

Jeg møtte opp på treningen full av forventninger. Nå skulle jeg møte mange gravide damer i mitt nærmiljø og regnet med å få flere nye bekjentskaper. Den gang ei. Det var så vidt jeg klarte å få et "hei" ut av noen på venterommet. Jaja.. Men når vi kommer inn så skal vi sikkert ha en liten presentasjonsrunde hvor vi sier litt om hvor langt vi er på vei osv. Jeg gledet meg.

Igjen tok jeg feil. Her var det rett på sak. La meg bare understreke at jeg har aldri trent yoga før. Kanskje med unntak av et par forsøk på Nintendo Wii for noen år tilbake, men det tror jeg ikke teller.

 



 

Jeg har alltid hatt god balanse. I hvert fall har jeg syntes det. Jeg vet ikke om det var prestasjonsangsten som tok meg eller om det var magen som tullet til tyngdepunktet, men nyere forskning viser altså at jeg ikke er verdensmester i yoga sånn uten videre. Ikke er jeg spesielt myk heller. Til gjengjeld var jeg helt rå på avslapningsøvelsene på slutten av timen.

 

 

Etter timen var jeg sånn passe sliten og jeg følte meg litt støl et par dager. Det var godt å føle at jeg gjorde noe for barnet mitt og dessuten gikk mange av øvelse ut på å åpne opp bekkenet. Jeg er ingen ekspert, men et åpent bekken høres bra ut med tanke på en senere fødsel. Flere steder har jeg også lest at kvinner har nytte av pusteøvelsene fra yoga når de føder.

Jeg dro i alle fall tilbake uken etter og jeg må litt motvillig innrømme at jeg følte fremgang fra forrige time. Kurset skal jeg uansett gjennomføre, - for min og barnet mitt sin skyld.

- EB -

#gravid #blogg #yoga #nybegynner

Les mer i arkivet » April 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
Emma Bach

Emma Bach

33, Drammen

Jeg er en kvinne på 31 år som er gravid for første gang. Jeg har blogget siden vi startet prøvingen og jeg ante selvsagt ikke hvordan det kom til å gå. Jeg lovte å skrive så åpent, ærlig og utilslørt som mulig fra første dag. Derfor valgte jeg å skrive under pseudonymet Emma Bach. Kontakt: emmabach@outlook.com. Lik meg gjerne på Facebook eller legg meg til som venn :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits www.blogglink.no